søndag 31. august 2008

@ Heathrow

Da sitter jeg paa nettcafe paa Europas storste flyplass. Uoversiktlig og ufin, men jeg har funnet frem. Tror jeg. Saa store forhold at man tar tog mellom terminalene, noe som kan bli i droyeste laget for en som er vant til Resveien.

Over 24 timer siden jeg satte meg paa toget paa Berkaak, og etter en kald natt paa gulvet paa Gardermoen og en mindre behagelig flytur begynner man jo aa bli litt sliten. Skulle bare mangle sier du kanskje. Vel, jeg ante uro naar boardingfolkza paa Gardermoen varslet om, og jeg siterer: "fryktelig daarlig vaer over London". Satt bom stille i det lille flyet en god time for take-off, og med min sedvanlige flaks havnet jeg selvfolgelig paa en armlengds avstand til samtlige smaabarnsfamilier. Mellom all skrikingen klarte jeg og duppe av, og det var selvfolgelig mens maten ble servert. HURRA!

Paa Gardermoen fikk jeg ogsaa se noe saa uvanlig som en hel bataljon nepalske soldater. Ikke saa skumle der de kom, med en snitthoyde paa 1,50. Jeg tror ikke de har planer om aa invadere oss, men om saa skulle skje: dere fikk nyheten HER!

Midt blant bevaepnede politifolk og andre rariter av ymse nasjonaliteter sitter jeg naa og "gleder" meg kongelig til 8-9 timers flyging til Nairobi. Stort mer er det knapt aa raportere fra London, Heathrow. Lite action her. Ingen terrorhandlinger, ei heller har noen av turban-kidza tatt med seg bomber inn (saa vidt jeg kan se). Saa dette gaar nok bra.

Direkte fra London
-arne berg-
\m/

torsdag 28. august 2008

Updatez

Kom over en interessant snutt på vårt alles kjære Youtube, en promo-video for barnehjemmet jeg skal jobbe på. Videoen kan sees her. Og her kan du se en snutt med stillbilder fra Moshi. Også på Google Earth (program som viser satelitt/flybilder av hele verden, hvor området rundt Moshi er av svært bra kvalitet). Så, om du er interessert kan du laste ned Google Earth her og dra på oppdagelsesferd verden rundt.

Angående min egen tur til Kili er den utsatt på ubestemt tid da min økonomiske kontroll ligger på lik linje med Robert Mugabes...


koz&klemz
2dtd

torsdag 21. august 2008

Klar for avreise!

Jeg har kjøpt meg et lekent videokamera for å fange naturen, inntrykkene, lydene osv i levende bilder. Jeg har pumpet kroppen full av vaksiner som skal beskytte meg mot alskens uhumskheter (dog skal det sies at hverken gulsott eller malaria biter på viking-Arne), samt at jeg har vært gjennom min første Lariam-tripp (man får rimelig heftige drømmer av denne medisinen). Flyene er booket og togturen nedover til Gardermoen er i boks. Jeg kan faktisk ikke komme på én eneste ting som mangler for at denne turen skal bli en eneste stor suksess.

Har forøvrig sett navnene på folkene som kommer noenlunde samtidig som meg. Ting tyder på at det er briter hele sulamitten, foruten et par nederlendere. Så nå får jeg endelig sjekket om glosene til Külli (engelsklærer i hine år) sitter i blodet enda.

Eneste store uromoment er klimaet i Moshi. Man reiser jo ikke til svarteste Afrika uten å dynke seg i solkrem og ta på solbrillene. Men værmeldingen fra yr.no indikerer at jeg drar til en by med drittklima. Helt ned mot ti grader om natten, og bare såvidt over 20 om dagene. Så jeg har nå funnet frem både buff, lue, ullgenser og hosso.

Fred ut fra reiseklare Arne
Im not a boy, im a CAR!
<2+1
9 dtd

fredag 15. august 2008

Glede seg til-liste

I frykt for å virke veldig negativ til hele møkka føler jeg meg tvunget til å lage en lystig "glede meg til-liste". Jeg drar tross alt nedover av egen fri vilje, og det er klart at det er mange positive aspekter ved en slik tur, også utover det at jeg kan slække i sommervarme med øl til under ti kroner halvlitern i drøyt tre måneder.

-Slippe ALT stress (african time, man)
-Lære meg en helt ny kultur å kjenne
-Jobbe med, forhåpentligvis motiverte, barn
-Sol og varme (dog er det ikke varmere der enn en middels bra norsk sommerdag)
-Ræggi
-Billig øl
-Labbe rundt som en rastafariansk raddis uten å skille meg ut
-Stå på Afrikas høyeste punkt, Mt.Uhuru
-Føle at jeg gjør noe nyttig (det er noen år siden sist, for å si det mildt)
-Gjøre hverdagen bedre/morsommere/lettere for folk som har vært litt mindre heldig med fødeland
-Bade i vann som er varmere enn Frilsjøen
-Besøke en autentisk masai-landsby

12 - 10 i favør "glede seg til-listen", så da er det offisielt: jeg gleder meg til Tanzi. Flere ting jeg bør glede meg til? Legg igjen en pekepinn i kommentarfeltet;)

15dtd
-giragira

lørdag 9. august 2008

Grue meg til-liste

Under en trivelig passiar med mine to støttekontakter, Ola stokkbakkom og Henning, fant jeg til min forferdelse ut at jeg kun har igjen to hele helger før jeg forlater landet, og begge helgene er booket. Skremmende tanke, og reisefeberen gjorde seg enda mer gjeldende. Hva er det egentlig jeg reiser til? Hvordan blir det med hjemlengselen? Det er såpass mange spørsmål at jeg tenkte å konkretisere ting jeg gruer meg til med en "grue meg til-liste", for så å lage meg en "glede meg til-liste", så får jeg se hvem som vinner.

-Kronisk dysfjunksjonell mage
-Åpen kloakk
-Støv/møkk overalt
-Snakke engelsk, et språk jeg ikke behersker, i hele høst
-Se hvor mye dritt som finnes i et av verdens fattigste land
-Kakerlakker og firfisler på størrelse med babyer
-Mygg så store som en middels trast
-Få 3492342 kommentarer på at jeg ikke er religiøs
-Ustanselig mas fra små barn som tror alle hvite driter penger
-Hjemlengsel

Kommer faktisk ikke på flere ting akkurat nå. Har dere andre ting jeg bør frykte/grue meg til er det bare å legge inn i kommentarfeltet. Alle innspill mottas med takk!

\m/
21 day to depart

mandag 4. august 2008

Afrika + musikk?

Vår vestlige verden og Afrika (sør for Sahara) har i mange tusen år vært adskilt kulturelt og geografisk. En stor sanddunge ødela litt for den helt store charterturismen før flyets inntog. Også innen musikken finner vi et markant skille når vi beveger oss sør for Middelhavet. På "studieturen" til Ghana for 1,5 år siden hørte jeg ikke så mye som antydning til rock/metal på hele turen. Det var stort sett Akon og lokale hottentotter det gikk i. Faktisk hadde ingen hørt om band vi her på berget ser på som en selvfølge, som Metallica, Maiden, AC/DC osv.

Så, hvordan skal det så gå med meg, som ifølge last.fm stort sett låner øret til tyngre nord-europeisk kvalitetsmusikk? Joda, jeg lærte av turen til Ghana og har investert i en mp3-spiller. Og joda, jeg har hørt en del reggea de siste årene. Men, når man sitter under fjerne himmelstrøk, med sjuttu på tredje måned og mest av alt lengter hjem, da kan man nok bli en smule lei av bongo-flava og snakkere med afrikansk bakgrunn. Siden det er en kjent sak at snakking til dølle plingplong-rytmer er roten til absolutt alt vondt i denne verden skal jeg ta mine forholdsregler, så jeg ser på det som en selvfølge at en live-DVD med særdeles sinte tyskere med en solid dose pyro-fetish medbringes.

Hva er DINE tips til mannemusikk av høy kvalitet som bør piratkopieres og medbringes?