Takk og hei

Vel, natt til onsdag, naermere bestemt klokken 04.00, forlater jeg Hostel Hoff. Turen gaar til Kilimanjaro International Airport hvor flyet til Nairobi, etter planen, letter klokken 06.00. Droyt tre maaneder med sol, varme og billig pils er forbi, og hjemme venter fullblods vinter og tidenes forkjoelesle vil jeg tro.

Saa, hvordan har denne turen til svarteste Afrika paavirket unge herr Berg? Kommer jeg tilbake? Vil jeg jobbe for veldedige organisasjoner i Norge?
Vel, jeg vil definitivt komme tilbake. Jeg har fortsatt til gode og labbe opp Kili, og jeg er ogsaa svaert saa lysten paa aa besoeke Zanzibar. Naar det kommer til jobbing for veldedige organsisasjoner. Hvem vet. For det foerste kan det jo skape enkelte problemer at jeg ikke har noen utdanning, men utover det KAN det vaere aktuelt. Jeg maa nok faa denne turen paa litt avstand foerst, saa faar man se. Men, jeg har virkelig likt aa jobbe med barn, og en jobb med barn/ungdom som paa et eller annet hvis har et eller annet problem er i aller hoyeste grad aktuelt, dog kommer samme utdanningsproblem her naturligvis.

Naar det kommer til mer aapenbare ringvirkninger fra turen kan det nevnes at jeg er like blek som alle dere der hjemme, saa dere trenger ikke sloese med brunkremen foer julefotografiene skal taes. Jeg har blitt en svoren supporter av masaiene, og har derfor gaatt til anskaffelse av komplett masai-kostyme. Som en ren bonus har jeg ogsaa faatt tildelt et eget masainavn, Labolo, som betyr noe saant som 'sterk mann/kriger' (jeg mistenker dette for aa vaere masaisk ironi). Rent spraakmessig har jeg hatt voldsom fremgang i engelsk, og jeg har ogsaa bygd meg opp et helt vanvittig vokabular paa kiswahili, og naermer meg hundre ord med stormskritt.

Jeg vil garantert savne Moshi, masaiene, Hostel Hoff, varmen, musikken, festene osv osv osv.
Takk for at du har lest skriveriene mine!

Hei og hopp, vi sees over en pils i julen:)

100 dager i Tanzania

Paa tide med stilskifte i skrivingen. Faar neppe noen nobelpris for dette, men haaper det faller nogenlunde i smak.

100 dager i Tanzania

Lang, lang reise er snart forbi
jaggu har det tatt litt tid
hundre dager, og hundre netter
sett deg ned, lytt godt etter

I september en ung norsk herremann
dro hele veien til Nyereres land
for aa arbeide foruten penger
her, du skjoenner, litt gratis hjelp de trenger

Innlosjer paa et irsk hostel
noe slitent, men greit nok likevel
bodde sammen med amerikanere og engelskmenn
en svenske kom ogsaa, smaatt om senn

I starten, engelsk var litt leit
men omsider saa gaar det greit
kiswahili er det verre med
nei, nisse-engelsk faar holdet det

Arbeidet forgikk ved Newlands barnehjem
mangt et barn som trengte klem
lange spaserturer til fotballkamp
inviterte med oss lokal ramp

Desverre har alle ting en ende
gudene vet hva som naa vil hende
arbeidet ved Newlands var gode tider
naa er det, tragisk nok, barna som lider

La oss ta for oss gladere saker
Oel for eksempel, skal si det smaker
ti norske kroner for en Safari Lager
smaker er frisk, ganen ei klager

La Liga er Moshis klubb nummer en
med blinkende neon, den er saa pen
pulserende rytmer, dans og sang
vi gir oss ikke foer soloppgang

Og de prostituerte, de er mange
sett deg ned, og du faar en i fanget
slapp av, jeg har ikke proevd denne siste utvei
det var bare ment som et tips til deg

Siste punkt i dette diktet
er safarituren jeg virkelig likte
tusenvis av gnu paa Serengetis sletter
noen dorske sebraer dilter etter

Horder av elefanter broyter seg frem
en gnu fortaeres av en loevefamilie paa fem
flodhestene plasker i gjoermete vann
vi faar seg geparder, en hunn og en hann

En kjoelig natt ved kraterets kant
solen kom stekende, kulden forsvant
vi kunne skimte et neshorn langt pokker i vold
og fikk se elefant paa skummelt naert hold

Naa er jeg snart ved turens ende
paa tide og nesen hjemover vende
takk for at du diktet mitt leste
jeg tror jeg fikk med meg det meste

Ting jeg faktisk vil savne

Selv om jeg har startet nedtellingen og ser frem til returreisen er det jo enkelte ting man vil savne. Det hadde jo vaert for ille om jeg skulle oppholde meg i et land i mer enn tre maaneder uten aa finne en eneste bra ting.

-Været
Selv om det er noe kjedelig naar man pusher 30 grader og solen steiker hver eneste dag, vet jeg veldig godt at jeg kommer til aa lengte etter varmen naar jeg hutrer meg ut i 20 minusgrader i loepet av vinteren. En annen ting, som foerst og fremst er kjedelig, men som ogsaa gir en viss trygghet, er forutsigbarheten. I Norge kan man jo gaa fra sommer til snoefokk paa et par dager. Her er det sol, og rundt 30 grader, stort sett hver dag.

-Prisnivaaet
Hvorenn man beveger seg i verden er man noedt til aa bruke penger. I Norge har vi noen av verdens hoyeste priser, fordi vi er saa helt ufattelig rike (hoerer dere alle studenter?). Her i Tanzania derimot, er folk fattige, veldig fattige, derfor er ogsaa prisnivaaet relativt hyggelig sett med norske oyne. Dog, om man sammenligner loennsnivaa og priser mellom her og hjemme, er det ingen tvil om at det er utrolig dyrt med vestlige vaner i dette landet. Uansett, aa spise seg god og mett paa en kurant restaurant for under 50-lappen (dette inkluderer selvfoelgelig oel til maten), er ikke aa forakte. Og her om dagen var jeg paa en lokal bule og koste meg med et par kalde brune. Tre pils og taxi tur/retur, prisen kom paa rundt 30-40nok. Dog skal det nevnes at jeg langtifra kommer til aa savne all prutejobbingen som maa gjoeres for aa komme ned paa dette hyggelige prisnivaaet.

-Kollektivtilbudet
Ok, en Hiace med droyt 30 personer er slettes ikke behagelig. Ei heller de nedslitte taxiene som putrer rundt. Men, komforten blir fort glemt naar prisen er en broekdel av hva den er i Norge. Buss til Arusha (vanlig buss med eget sete, dog noe daarlig med beinplass), som tilsvarer en busstur fra Meldal til Trondheim, koster mindre enn 15nok. Prisen er en ting, tilgangen er kanskje det stoerste plusset. Naar man vaser ut fra utestedene i Trondheim i de sene nattetimer er det kul umulig aa finne taxi. Man ender som oftest opp med aa rave rundt i gatene til man finner en snill pakistaner som kan kjoere en hjem for en hundrelapp. Her derimot, blir man naermest overfalt av taxikjoere saa fort man viser seg utenfor doerene. Om dagene skrangler det et uendelig antall daladalaer rundt om i gatene, og skulle man vaere veldig uheldig og ikke finne noen offisiell kollektivtransport finnes det alltids alternativer. Jeg har flere ganger sittet paa fullastede lastebiler. Og en ting er snickers og twist, lite er mer spennende enn aa sitte paa en vinglete boette, som naturligvis inneholder raatten fisk, paa toppen av et ustoedig sandlass i naer 80km/t paa humpete veier!

Jeg kunne skrevet en lengre avhandling over ting jeg vil savne, men dette faar vaere nok for i dag. Ellers savner jeg naturligvis enkelte av folkene jeg har bodd sammen med de siste tre maanedene, men de stikker fra hostellet en etter en, saa gradvisheten (er dette et reelt ord?) gjoer det enklere.

PS! At jeg skal trene meldals juniorlag neste sesong kan adderes til forrige blogginnlegg
PPS! Siste arbeidsdag paa loerdag, saa blir det bare slacking siste uken
PPPS! Jeg kommer naturligvis til aa savne La Liga

Hei og hopp

Ting jeg gleder meg til naar jeg kommer hjem

Heisann heisann hoppsann

17 dager igjen og jeg har startet nedtellingen. Jobbings uken her, saa har jeg bestemt at de siste ti dagene skal brukes 100% paa meg selv. Rekreasjon, soling osv. Jeg er jo fortsatt hvit som nysnoe, saa jeg har virkelig en jobb aa gjoere ved bassengkanten. Og, for aa vaere aerlig, jeg begynner aa bli klar for hjemreise, og da er det jo kjekt aa tenke paa hva i all verden jeg skal finne paa naar jeg kommer hjem til moderlandet. Foerst av alt forventer jeg at min faste skismoerer har preparert et par ski, slik at jeg kan ta meg en beroligende tur i IL Nors lysloype. Deretter skal det spises grovbroed med et godt glass kald melk til. Forhaapentligvis disker moderen opp med en god middag, kjoettkaker med god norsk potet hadde vaert fint.

I de paafoelgende dager skal det bli godt med en rekke iskalde Dahls, ikke at det er noe radikalt galt med Safari Lager, men Dahls er naa en gang Dahls. Allerede er en guttetur planlagt til Stokkseatra, ogsaa kjent som verdens kaldeste saeter strategisk plassert paa verdens kaldeste plass, hvor jeg omsider skal faa snakke hoyt og brautende paa vakker meldalsdialekt (om jeg enda husker den dialekten).

Saa, paa loerdag skal jeg se at Meldal HK igjen tar en hjemmeseier i Meldalshallen. Det ryktes hele veien til Moshi at de har hatt en tung start paa sesongen, men det snur nok 13.desember. Moet opp!

Mer generelle ting jeg gleder meg til er et skiftende klima. Jeg skal ikke klage paa 30 varmegrader hver dag, men det blir litt kjedelig i lengden, samt at det ruinerer min saart trengte nattesoevn. Aa kunne snakke morsmaalet er selvfoelgelig ogsaa en ting som blir godt, selv om engelsken gaar stadig bedre. At jeg slipper aa snakke med enhver person jeg treffer paa gaten (dette er om jeg tar turen inn til Trondheim i og med at tradisjonelle gater er et fremmedord i Meldal), skal ogsaa bli en sann befrielse. Etter 3,5 maaned skal det ogsaa bli godt aa slippe MZUNGU ropt etter meg hvorenn jeg vender nesen. Og for ikke aa snakke om alle som vil selge alskens skrap til 'special price for you my friend'.

Det faar vaere nok klaging for i dag, saa skal jeg komme sterkt tilbake med et positivt innlegg om ting jeg faktisk vil savne ved Moshi/Tanzania i loepet av noen dager.

fred ut
Arne Berg
direkte fra Moshi, Tanzania

Safari

Omsider fikk jeg sullet meg til aa faa gjort unna det som i etterkant fortoner seg som turens store hoydepunkt, nemlig safari i de verdensberoemte parkene man finner i Tanzania. Med meg paa turen hadde jeg hostelveteranene Charlotte og Amy, pluss foerstnevntes kjaereste og sistnevntes venn, alle engelske. Vi dro med Kessy Brothers paa en firedagers standard safari, med parkene Lake Manyara, Serengeti og Ngorongoro. Vi fikk sett elegante elefanter, stripete sebraer, brautende bavianer, loepende loever, feite flodhester og mye mye mer..

Dag1 - Lake Manyara
Turen startet relativt rolig med den mindre kjente Manyarasjoen. Liten park, men veldig rikt dyreliv. Mest kjent for voldsomme mengder flamingoer, som foroevrig glitret med sitt fravaer naar vi var der, aper og andre smaadyr. Som sagt veldig liten park, saa man fikk litt dyrehage-foelelse av aa kjoere rundt der. Naar det var dyr naerme veien var det tendenser til trafikkork pga alle safarituristene som skulle ta det perfekte bildet. Uansett fikk vi noen veldig fine naerstudier av elefanter, giraffer og sebraer, hvorav elefantene var min favoritt.

Dag 2 og 3 - Serengeti
Videre dro vi til den mest beroemte av parkene i Tanzania, nemlig Serengeti. Parken som folk flest har sett enten gjennom 'Loevenes konge' eller X antall naturdokumentarer paa fjernsynet. Ved hjelp av en veldig dyktig guide fikk vi sett stort sett det som er aa se av dyr. En noe illegal manoever (det er ulovlig aa kjoere utenfor veiene) kom vi utrolig naerme fire loever som inntok en delikat gnu-frokost, mens en flokk hyener lusket rundt i ventet taalmodig paa restene. Vi kom ogsaa veldig veldig naer et par geparder som lusket rundt i buskene. Desverre fikk vi ikke se dem loepe i full fart, men de er uansett blant de mest elegante dyrene man kan finne. Ogsaa i Serengeti hadde vi naerkontakt med en elefantflokk. Flodhester var det ogsaa mye av, dog er nok de noe av de kjedeligste man kan se paa. Du vet du er et kjedelig dyr naar det mest interessant du kan gjoere er aa aapne munnen paa vidt gap...
Og, selv om det var noe guffent og kaldt aa staa opp i 5-tiden var det saa absolutt verdt det naar vi fikk sett soloppgangen over de endeloese serengetislettene, et syn som virkelig anbefales om du en eller annen gang skulle befinne deg i Tanzania!

Dag 4 - Ngorongoro
Siste dag besoekte vi et av verdens stoerste vulkankrater. Med sine 20x20km svaert varierte natur er Ngorongoro en klassiker blant turister. Den hoyeste konsentrasjonen av rovdyr i hele Tanzania, og i tillegg store flokker med fredeligere dyr gjoer krateret til en helt spesiell opplevelse. Dog, vi hadde sett det meste som var aa se i Serengeti, saa for meg var det foerst og fremst utsikten og naturen som fascinerte her. Ord er ikke i naerheten av aa beskrive utsikten vi hadde fra kraterkanten, men bilder kommer, naar jeg faar dratt meg hjem til et sivilisert land med sivilisert baandbredde. Det mest spektakulaere synet var nok naar vi pakket sammen teltene vaare den siste dagen. Og en elefant labbet inn paa campingplassen, drakk av vanntankene og vagget rolig bort fra oss. En elefant er STOR naar den er knapt fem meter unna!

Etter fire dager med campingliv, bilkjoering paa tidvis veldig humpete veier og mange mange dyrebilder var det godt aa komme tilbake til gode gamle Moshi igjen. Men, faar jeg muligheten sier jeg ikke nei takk til safari ved en senere anledning!

PS! Fortsett med snoedybdeoppdateringer
PPS! Bare 18 dager igjen til avreise, tiden gaar fort!
PPPS! Moder/fader, sjekk mail
PPPPS! Kyss og klemz til alle som leser, love ya

\m/
A.B

Spraak

Kommunikasjon, og da foerst og fremst oral kommunikasjon, er selve grunnmuren i etthvert samfunn og enhver jobbsammenheng. Hvordan gaar det saa naar man plasserer en nordmann, med ikke direkte imponerende engelsk, i et fremmed miljoe?
Foerst av alt, tanzanianere flest snakker ikke engelsk, paa tross av at det faktisk er offisielt spraak i landet. Mindre enn to, av landets droyt 40, millioner innbyggere snakker flytende engelsk. Det kan legges til at listen for aa snakke 'flytende engelsk' er betydelig lavere enn i f.eks Norge.

For min egen del har dette foert til mindre komplikasjoner. Ved Hostel Hoff er det stort sett bare engelskspraaklige gjester. Vi har en svenske og et par isralitter, men all prat foregaar paa engelsk. Dette begrenser naturligvis min snakkesalighet, som i normale norske tilstander til tider er ganske droy. Men det er i grunn greit aa gaa rundt som den stille, rolige nordmannen.. Og, det kan legges til, at jeg har faatt veldig mye skryt for engelsken (riktignok ikke de foerste ukene, men ting har gaatt seg til etterhvert). Superlativer som great, very good, amazing og fluent(!) dukker opp med jevne mellomrom. Ja, det hadde dere nok ikke trodd! Engelsklaererne mine har tross alt vaert fra Nederland og Estland. Hasjisjroykerne i Nederland er ikke kjent for sin flytende engelsk, og vi vet alle hvordan engelskkompetansen er i Ost-Europa...

Naar det kommer til arbeidssituasjoner blir det raskt verre. Vi jobber jo i i mer rurale stroek, og her er det svaert faa som snakker engelsk. Ved f.eks Newland har vi for tiden en person som snakker engelsk, og det er langtifra flytende. I andre landsbyer hvor enkelte av mine kollegaer jobber er det helt avhengige av tolker, siden skoler er et sjeldent syn og engelskspraaklige lokale er enda mer sjeldent. For aa si det slik, jeg kan mer kiswahili enn folk flest rundt om i landsbyene kan engelsk, og det er veldig langt unna aa vaere en kompliment.

Her om dagen var jeg ute ved TCC hvor vi har et byggeprosjekt paa gang. Jeg var sementblander for dagen og det meste av instruksjon foregikk ved hjelp av fingerspraak. Riktignok hadde vi en 'tolk', men hans engelsk, laert via Westlife-tekster, var noget begrenset. Mine empiriske erfaringer sier at simpelt arbeid er et universielt spraak, og man kommer langt med noen enkle gloser og fingerspraak. Naar det kommer til mer avanserte ting, som et uendelig tregt helsevesen, er veldig frustrerende naar man ikke har et felles spraak.

Til slutt, det skal bli uendelig godt aa komme hjem til et land hvor jeg kan snakke et sivilisert spraak!

Det var dagens korte innfoering i kommunikasjonsproblemene man kan oppleve i svartest... toerreste del av Afrika.

Over og ut tjolahoppsasann

Arne arbeidstaker

Det var en periode at unge herr Berg var "student", ikke akkurat en hardtarbeidende student, men rent offisielt var tilhoerte jeg altsaa den akademiske delen av befolkningen. Selvfoelgelig lot det seg ikke gjoere aa kombinere den harde studiesatsingen med jobb, og det var i den forbindelse herr Snoen kom opp med det hysterisk morsomme kallenavnet ''Arne arbeidslaus', et kallenavn som siden har hengt som en trist paaminnelse om en utsvevende periode. Men naa er det andre boller, fra naa kan jeg kalles 'Arne arbeidstaker'! Tross rykter om arbeidsloeshet (eller 'go with the flow'som vi kaller det her i Tanzania) og latskap paa andre siden av ekvator er tull og fjas fra ende til annen. Riktignok faller jeg ikke under kategorien arbeidsnarkoman, men ei heller arbeidslaus.

Saa, for aa ta ting fra starten. Vi trekker oss altsaa ut fra Newlands fra og med 1.desember. Vi var fire stykker som var der ute daglig, og jeg er 'last man standing'. Vi har to irer som har jobbet med et nytt prosjekt, TCC (forklaring kommer), og en australienserinne som jobber med aa omplassere ungene fra Newlands (ettersom det barnehjemmet kommer til aa bli ufattelig trist naar pengestroemmen plutselig stopper). Min oppgave oppi det hele er altsaa aa ta meg av de daglige tingene ved Newlands, noe som i korte trekk innebaerer i aa dra ut et par ganger i uken med penger, samt hilse paa barna og leke litt. I tillegg er jeg noedt til aa moete dem naar de drar til lege/sykehus (noe som er altfor ofte), hvor min eneste funksjon i grunn er aa betale. Utrooolig kjedelig, spesielt med tanke paa at de ikke snakker engelsk, og at jeg begynner aa foele temmelig kraftig ubehag hver gang helsesoesteren deres er i naerheten av meg.

TCC, Tanzanian Children Care, er en skole som ogsaa fungerer som barnehjem for rundt et dusin barn. Det flotte med dette senteret er at det er selvfinansierende, noe som gjoer at det ikke blir et evig pengesluk slik Newlands alltid har vaert. Grunnen til at vi gaar inn i TCC med stoette er foerst og fremst for aa hjelpe dem med aa utvide driften slik at de kan ta i mot noen av kidsa fra Newland. Samtidig skal vi hjelpe dem med aa faa en bedre struktur paa ledelsen, samt forbedre fasilitetene. Min oppgave blir nok i hovedsak aa bidra med mine handyman-ferdigheter ved byggingen av nytt hus etc. Her om dagen var jeg f.eks med aa la fundament for muren som skal omringe de nye husene. Ikke direkte morosamt, men jeg har i det minste noe aa ta meg til.

Det faar vaere nok jobbpjatt for denne gang. Neste gang kommer noe som, muligens, og forhaapentligvis, blir mer interessant.

PS! Regntiden har startet. Masse mygg, lort og dritt.
PPS! Gi meg loepende oppdateringer paa eventuell snoedybde.

hei og hopp
\m/