Spraak

Kommunikasjon, og da foerst og fremst oral kommunikasjon, er selve grunnmuren i etthvert samfunn og enhver jobbsammenheng. Hvordan gaar det saa naar man plasserer en nordmann, med ikke direkte imponerende engelsk, i et fremmed miljoe?
Foerst av alt, tanzanianere flest snakker ikke engelsk, paa tross av at det faktisk er offisielt spraak i landet. Mindre enn to, av landets droyt 40, millioner innbyggere snakker flytende engelsk. Det kan legges til at listen for aa snakke 'flytende engelsk' er betydelig lavere enn i f.eks Norge.

For min egen del har dette foert til mindre komplikasjoner. Ved Hostel Hoff er det stort sett bare engelskspraaklige gjester. Vi har en svenske og et par isralitter, men all prat foregaar paa engelsk. Dette begrenser naturligvis min snakkesalighet, som i normale norske tilstander til tider er ganske droy. Men det er i grunn greit aa gaa rundt som den stille, rolige nordmannen.. Og, det kan legges til, at jeg har faatt veldig mye skryt for engelsken (riktignok ikke de foerste ukene, men ting har gaatt seg til etterhvert). Superlativer som great, very good, amazing og fluent(!) dukker opp med jevne mellomrom. Ja, det hadde dere nok ikke trodd! Engelsklaererne mine har tross alt vaert fra Nederland og Estland. Hasjisjroykerne i Nederland er ikke kjent for sin flytende engelsk, og vi vet alle hvordan engelskkompetansen er i Ost-Europa...

Naar det kommer til arbeidssituasjoner blir det raskt verre. Vi jobber jo i i mer rurale stroek, og her er det svaert faa som snakker engelsk. Ved f.eks Newland har vi for tiden en person som snakker engelsk, og det er langtifra flytende. I andre landsbyer hvor enkelte av mine kollegaer jobber er det helt avhengige av tolker, siden skoler er et sjeldent syn og engelskspraaklige lokale er enda mer sjeldent. For aa si det slik, jeg kan mer kiswahili enn folk flest rundt om i landsbyene kan engelsk, og det er veldig langt unna aa vaere en kompliment.

Her om dagen var jeg ute ved TCC hvor vi har et byggeprosjekt paa gang. Jeg var sementblander for dagen og det meste av instruksjon foregikk ved hjelp av fingerspraak. Riktignok hadde vi en 'tolk', men hans engelsk, laert via Westlife-tekster, var noget begrenset. Mine empiriske erfaringer sier at simpelt arbeid er et universielt spraak, og man kommer langt med noen enkle gloser og fingerspraak. Naar det kommer til mer avanserte ting, som et uendelig tregt helsevesen, er veldig frustrerende naar man ikke har et felles spraak.

Til slutt, det skal bli uendelig godt aa komme hjem til et land hvor jeg kan snakke et sivilisert spraak!

Det var dagens korte innfoering i kommunikasjonsproblemene man kan oppleve i svartest... toerreste del av Afrika.

Over og ut tjolahoppsasann