Ting jeg faktisk vil savne

Selv om jeg har startet nedtellingen og ser frem til returreisen er det jo enkelte ting man vil savne. Det hadde jo vaert for ille om jeg skulle oppholde meg i et land i mer enn tre maaneder uten aa finne en eneste bra ting.

-Været
Selv om det er noe kjedelig naar man pusher 30 grader og solen steiker hver eneste dag, vet jeg veldig godt at jeg kommer til aa lengte etter varmen naar jeg hutrer meg ut i 20 minusgrader i loepet av vinteren. En annen ting, som foerst og fremst er kjedelig, men som ogsaa gir en viss trygghet, er forutsigbarheten. I Norge kan man jo gaa fra sommer til snoefokk paa et par dager. Her er det sol, og rundt 30 grader, stort sett hver dag.

-Prisnivaaet
Hvorenn man beveger seg i verden er man noedt til aa bruke penger. I Norge har vi noen av verdens hoyeste priser, fordi vi er saa helt ufattelig rike (hoerer dere alle studenter?). Her i Tanzania derimot, er folk fattige, veldig fattige, derfor er ogsaa prisnivaaet relativt hyggelig sett med norske oyne. Dog, om man sammenligner loennsnivaa og priser mellom her og hjemme, er det ingen tvil om at det er utrolig dyrt med vestlige vaner i dette landet. Uansett, aa spise seg god og mett paa en kurant restaurant for under 50-lappen (dette inkluderer selvfoelgelig oel til maten), er ikke aa forakte. Og her om dagen var jeg paa en lokal bule og koste meg med et par kalde brune. Tre pils og taxi tur/retur, prisen kom paa rundt 30-40nok. Dog skal det nevnes at jeg langtifra kommer til aa savne all prutejobbingen som maa gjoeres for aa komme ned paa dette hyggelige prisnivaaet.

-Kollektivtilbudet
Ok, en Hiace med droyt 30 personer er slettes ikke behagelig. Ei heller de nedslitte taxiene som putrer rundt. Men, komforten blir fort glemt naar prisen er en broekdel av hva den er i Norge. Buss til Arusha (vanlig buss med eget sete, dog noe daarlig med beinplass), som tilsvarer en busstur fra Meldal til Trondheim, koster mindre enn 15nok. Prisen er en ting, tilgangen er kanskje det stoerste plusset. Naar man vaser ut fra utestedene i Trondheim i de sene nattetimer er det kul umulig aa finne taxi. Man ender som oftest opp med aa rave rundt i gatene til man finner en snill pakistaner som kan kjoere en hjem for en hundrelapp. Her derimot, blir man naermest overfalt av taxikjoere saa fort man viser seg utenfor doerene. Om dagene skrangler det et uendelig antall daladalaer rundt om i gatene, og skulle man vaere veldig uheldig og ikke finne noen offisiell kollektivtransport finnes det alltids alternativer. Jeg har flere ganger sittet paa fullastede lastebiler. Og en ting er snickers og twist, lite er mer spennende enn aa sitte paa en vinglete boette, som naturligvis inneholder raatten fisk, paa toppen av et ustoedig sandlass i naer 80km/t paa humpete veier!

Jeg kunne skrevet en lengre avhandling over ting jeg vil savne, men dette faar vaere nok for i dag. Ellers savner jeg naturligvis enkelte av folkene jeg har bodd sammen med de siste tre maanedene, men de stikker fra hostellet en etter en, saa gradvisheten (er dette et reelt ord?) gjoer det enklere.

PS! At jeg skal trene meldals juniorlag neste sesong kan adderes til forrige blogginnlegg
PPS! Siste arbeidsdag paa loerdag, saa blir det bare slacking siste uken
PPPS! Jeg kommer naturligvis til aa savne La Liga

Hei og hopp