Negerlatskap

Helt siden den hvite mann kom til Afrika har man snakket om negerlatskap, riktignok er dette et ord som i dag maa brukes med storste forsiktighet i politisk korrekte kretser. Selv foeler jeg meg usedvanlig lite politisk korrekt i dag, og tenkte aa berette om mine empiriske oppdagelser naar det kommer til dette "vitenskapelige" feltet. I over to maaneder har jeg bodd, levd og jobbet sammen med alle slags samfunnslag. Fra de aller fattigste til rikfolk som ville vaert veldig velstaaende ogsaa i Norge, og gjennom disse erfaringene har man jo gjort seg opp noen meninger. Saa, i dag kjaere lesere, skal dere faa et lite innblikk i afrikansk arbeidsmoral.

Guttene paa gulvet
Med 'guttene paa gulvet' sikter jeg naturligvis til basisyrkene, den harde kjernen, ja kort sagt alt som reker gatelangs av fattigfolk. Som en liten digresjon kan det nevnes at jeg under min saerdeles korte karriere som dekkomlegger befant meg i denne grupperingen, rett og slett lort-arbeid, eller som man kan si, om man befinner seg langt fra alle hypersensitive anti-rasister, negerarbeid. Her bestaar slikt arbeid i morsomme ting som innkastere paa busser, avisselgere, ymse artister, gateselgere samt bondeyrket. Og en ting skal sies, disse jobber virkelig for de bittesmaa grunkene de tjener! De loeper gatelangs dagen lang og huker tak i folk, presser paa og gaar ikke av veien for noen elegant svindelforsoek i loepet av dagen. Paa tross av at de fleste gjoer alt de kan for aa utnytte naive utlendinger, som meg selv, har jeg virkelig respekt for jobbingen disse gjoer. Lange dager, usedvanlig kjipt arbeid og luseloenn. Guttene paa gulvet lider definitivt ikke av negerlatskap!

Eliten
Eliten er en snedig gruppe her nede. Du ser aldri at de jobber, men naar du labber rundt i de stoevete gatene ser du til enhver tid SUVer som freser frem og tilbake med aapenbart rike folk innenfor doerene. Paa fotballaget jeg dro til Namanga med, er det stort sett bare rikfolk. Og siden de er fotballspillere er de jo ikke late, saa myten om negroid latskap kan avvises - nok en gang!

Den glade middelklasse
Saa har vi middelklassen, og da kommer vi nok til opphavet av denne smaatt rasistiske myten. Naar man ser folk med helt ok arbeid, som igjen betyr fast inntekt, kan man observere en helt utrolig mangel paa alt som kan kalles normal arbeidsmoral. Resepsjonister, butikkmedarbeidere, sekretaerer, farmasoyter - alle har samme ulidelig trege arbeidstempo. For aa ta et eksempel. En kollega av meg var med en jente paa sykehuset, en relativt stor hudoperasjon skulle utfoeres (olje+hud+flamme = daarlig mix), noe som i og for seg jo gikk bra. Helt til legene gikk tom for narkose og jenten vaaknet. Smertene var selvsagt grasale, og mange leger traadde villig til for aa holde den krakilske jenten i ro. Mens dette utspant seg fikk en av sykesoestrene i oppgave aa finne mer narkose (det heter vel strengt tatt ikke narkose, men i mangel av bedre ord for oyeblikket faar det duge), og med den erketypiske 'african walk' slepte damen seg bort til medisinskapet, tok saaaakte frem noen miksturer. Og etter ti minutter, og ny verdensrekord i tregt arbeid, kunne omsider den skrikende pasienten returnere til narkosen. Hurra!

Jeg kunne kommet med en endeloes rekke eksempler paa ulidelig treg service, men jeg haaper ovenstaaende eksempel gir en viss pekepinn. Kort sagt kan man oppsummere med at 90% av alle ansatte i service-yrker ville faatt fyken paa enhver norsk arbeidsplass allerede foer foerste lunsjpause! Og jeg takker alt jeg vet av guder for at jeg ikke er doemt til aa bo i et saa ulidelig tregt land resten av mine levedager.

PS! Dette innlegget ble paa ingen maate skrevet i affekt av at det tok intet mindre enn 5 timer aa ta en blodprove og ett roentgenbilde ved et av landets, paastaatt, beste sykehus i dag.
PPS! Jeg er alltid mottagelig for oppdatering paa vaar alles favorittserie, Hotel Caesar.
PPPS! Om min kjaere mor, eventuelt min like kjaere far, leser dette - sjekk mailen jeg sendte og send mer penger.

Frustrert hilsen
Moshifareren