Ting jeg liker med Moshi - del1

Ok, jeg har vaert lat naar det kommer til oppdateringer i det siste, men som dere vet jobber og sliter jeg med brutale arbeidsmengder, saa bloggingen har kommet i andre rekke. Uansett, det er paa tide med litt positivtet, glede og ros av dette landet som har huset unge herr Berg i snart to maaneder. For det er ikke til aa komme fra at det er mye bra her, innimellom alle svindelforsoek, hverdagsrasisme, lort, naer-doeden-opplevelser osv.

-Transport
Transport er kjedelig i Norge. Det koster en formue aa komme seg fra A til B (her tar jeg bussen til Arusha for rundt 10NOK, en tur som er cirka like lang som Meldal-Trondheim), og alt fokus paa trafikksikkerhet og komfort gjoer det hele til en soevndyssende opplevelse. Her er det andre boller! Hvor enn man gaar er det lekende lett aa skaffe seg skyss. Det helt aapenbare er jo de uendelig mange taxiene med sjaafoerer som hopper rundt deg som vaarkaate kaniner i haap om at du skal velge akkurat deres taxi. Trillstart, eventuelt at du som passasjer maa dytte bilen i gang, er ikke uvanlig, og interioeret er faktisk mer slitent aa moekkete enn i vaar kjaere MF 135 hjemme paa Re. Haken med taxier er prisen, sammenlignet med mye annet er det kostbare, og et faatall av sjaafoerene kan engelsk, saa aa finne veien hjem etter et par kalde voksenbrus kan vaere litt vanskelig.

Jeg har tidligere skrevet om daladalaer, og jeg maa si jeg liker disse farkostene. Lite er mer intimt, og stinkende, enn 30 svette mennesker presset inn i en Hiace. Enda koseligere blir det naar enkelte passasjerer skal ha med seg hele kuhoder/grisehoder inne i bilen. En ting er sikkert, en daladalatur er alltid spennende, farten er hoy og prisen er lav.

Et siste punkt som boer nevnes er alle tilfeldige forbipasserende som man kan faa skyss med. Paa planet til en pick-up, bagasjebrettet paa en sykkel eller paa lasset til en lastebil. Alltid like spennende, og de fleste sier ja til aa plukke opp tilfeldige hvitinger som reker etter veiene. Naar man legger til at de fleste tanzanianske sjaafoerer har kjoereferdigheter paa lik linje med min, etterhvert noe skrullete, bestemor, gir det det hele et ekstra spenningsmoment.

Nok for i dag. Til helgen er det Oktoberfest (jepp, vi har oktoberfest i november), med bratwurst, pils og uendelig mengder nitrist tysk ompaompa, som forhaapenligvis kan forsyne meg med nye roeverhistorier.

Hei sveis!
<3