Tanzanianere

Inn og ut er like trangt, att og fram er like langt- mener en viss Peer sa noe slikt. Grunnen til at jeg starter dagens innlegg er i all hovedsak for aa briefe at jeg kan et sitat, men ogsaa litt for aa poengtere at jeg har kommet halvveis i oppholdet. I skrivende stung gjoer jeg unna min femtifoerste dag av i alt hundre. Saa, det er paa tide med noe oppsummerende, og siden jeg befinner meg i en kultur som er fjern og fremmed for nordmenn flest, tenkte jeg aa skrive en snutt om hvordan jeg, som en landsens meldaling, opplever tanzanianere.

Barn
Barn er som barn flest, urolige, dels uhoeflige og veldig tillitsfulle. Det litt spesielle er at, i det minste de barnene jeg menger meg med, er utrolig glade i kos. Dette kommer av ymse grunner. For det foerste er det den helt aapenbare grunnen, den radikale forskjellen i pigmentsammensetningen. De er veldig fascinert av hvit hud (jeg holder fortsatt paa mitt ariske utseende, brun blir jeg iallefall ikke), og hvorenn man gaar kan man hoere MZUNGU etter seg. For det andre har vi hvite mannfolk haar paa armer og bein, noe vaare negroide broedre faktisk ikke har. Morsomt for barn, ikke fullt saa morsomt for meg som blir lugget og nappet i ett sett. Og sist, men ikke minst, jeg har ikke kroellet haar, i hvert fall ikke i samme grad som lokalbefolkningen her, og barn elsker aa stryke/klappe/flette glatt haar.

De "hjelpsomme"
Uansett hvilket afrikansk (alle u-land vil jeg tro) land du drar til vil du moete tilsynelatende hjelpsomme folk. "Hello my friend. How are you? Im an artist, and u can get incredible shitty art for mzungu price!" Veldig slitsomt naar man til enhver tid har en av disse toelperne etter seg. Men, det skal sies, det finnes enkelte som faktisk er hyggelige, dog ikke paalitelige. Som en lokal pastor sa til meg her en dag, "Stol aldri paa en afrikaner naar det er penger inne i bildet, ALDRI!".

De ekstremt religioese
Det er ikke noe nytt at religion er veldig viktig, men noen ganger gaar det over stokk og stein. Som fyren som virkelig ville bli doktor, men han maatte faa beskjed fra Gud foer han kunne starte paa utdanningen. Eller vaar alles favorittpastor ute ved Newlands som tok nyheten om at vi trekker oss ut med fatning. "Jeg takker Gud for at dere kom, og skal be om at det kommer noen nye", saa enkelt alt er naar man bare kan be i stedet for aa proeve aa gjoere en jobb for aa hjelpe de 70 barnene som han faktisk er ansvarlig for. Religion er i mange tilfeller en fin ting, men enkelte ganger blir det hele utrolig latterlig.

Albinoer
Albinoer er noe man aldri tenker over hjemme i Norge. Naa har jeg ikke tall foran meg om hvor stor andel av befolkningen som faktisk er albinoer i Norge, men jeg gaar utifra at grunnen til at vi aldri ser dem er at de kan gli inn i mengden. Her er det andre boller, for aa si det mildt. Du kan spotte en albino paa mils avstand der de kommer med hvit/rosa hud, negroide trekk og gult haar. Ikke er de veldig populaere heller, de stakkars albinoene. Faktisk er det et stort problem at de blir drept av heksedoktorer, og kroppsdelene deres blir brukt som lykkeamuletter for forretningsfolk (grunnen til at den tanzanianske oekonomien ikke er direkte straalende?). Saa, alle norske albinoer, vaer glad dere bor i et land fult av bleke nordboere!

Det var en kjapp gjennomgang av noen av de mest typiske grupperingene her nede, spoersmaal og tilbakemeldinger legges inn i kommentarfeltet som alltid.

PS! Jeg oensker meg en billett til ACDC
PPS! Har du noe spesielt du vil jeg skal skrive om, rop ut!

\m/